Gypsy Cob

Rasebeskrivelse

Gypsy Cob’en skal fremstå som en sterk, solid, kompakt og kraftfull hest, kombinert med mengder av behåring; både man, pannelugg, hale og hovskjegg.

 

Gypsy Cob’en er utpreget rolig, men er glad i å arbeide. Den er nysgjerrig og tillitsfull, lærenem og modig. Det er en hest som heller stopper opp og avventer enn som løper vekk. Den er samarbeidsvillig både ved håndtering og ved ridning og kjøring. Den skal også være vennlig i omgang med såvel andre hester som andre dyr.

 

Gypsy Cob’en kan være i alle høyder, men den må ikke avvike i type uansett høyde.

Alle farger, unntatt blåøyd hvit, er tillatt

 

Hodet ønskes forholdsmessig lite og nett, men i proporsjon til hesten forøvrig. Tunge hoder og konvekse profiler (Roman Nose) ønskes ikke. Ørene skal være nette og vel ansatte, lange ører ønskes ikke. Det skal være god bredde mellom øynene som ønskes store, runde og uttrykksfulle. Blå øyne og svak pigmentering aksepteres.

 

Halsen skal være vel ansatt, sterkbygget, middels lang og kompakt. Ønskes frihet mellom hodet/hals, hingster kan gjerne ha godt muskelsatt overlinje.

 

Skuldrene skal være lett skrånende, av passende lengde. Manken skal være veldefinert og middels lang. Ryggen skal være kort og godt muskelsatt. Kroppen skal være preget av god dybde og bredde, brystkassen vid og kraftfull. Utpreget godt hvelvet kroppsform. Krysset skal være avrundet, bredt og godt muskelsatt (apple-shape). Betydelig overbygde hester er ikke ønskelig. Toppet og hellende kryss er uønsket. Halen er vel ansatt, ikke for høy og ikke for lav.

 

Lemmene skal være velstilte og føre med velmarkerte ledd. Framknær skal være veldefinerte, flate og brede. Hasene skal være veldefinerte og ikke for kraftige. Det ønskes korte, flate piper med kraftig beinstruktur. Kodene er velvinklet og av god lengde.

Høvene er sterke, velformede og i proporsjon til kroppsbygning.

Behåring:

Manen skal være av kraftig hårkvalitet og mengde, utpreget velbehåret. Halen skal være naturlig, lang og ha kraftig hårkvalitet. Hovskjegget er et karakteristisk og dekorativt trekk hos en Gypsy Cob. Mengde hovskjegg kan variere noe. Det skal i det minste starte hovskjegg fra kneet og ned, samt hasen og ned, og omkranse hoven rundt hele. Hovskjegget bør være glatt og fin kvalitet, kruset kan aksepteres men er ikke ønskelig. Strukturen bør være fin. Kraftig mengde hovskjegg bør alltid vektlegges positivt.

Bevegelser:

Bevegelsene er aktive, rettlinjet og fremadgående med god energi. Skrittet er taktfast, middelslangt. Travet er regelmessig med kraftfull kne og haseaksjon uten utpreget løft. Galoppen er rommelig med god naturlig bæring

 

 

 

Historikk

Gypsy cob er en ganske ny rase når vi tar utgangspunkt i raseetableringen og avl med rasestandarden som grunnlag. Faktisk spesifiserte vi ikke Gypsy Cob som en egen type før i 1950. Det er sigøynere eller "reisende-folk" i Storbritannia som har avlet fram rasen. De har krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell og Dales for å få akkurat den type hesten de ønsket. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste, og det ble kun brukt britiske raser. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste.

 

Hestene har tidligere aldri blitt stambokført, men mange sigøynere kan stammen på sine hester i hodet, og det på rams. I 2001 begynte sigøynerne også arbeidet med å stambokføre dem i hjemlandet, og per dags dato er det over 8000 registrerte GC'er i England.

 

I dag er det ca 500 gypsy cob i Norge, og vi er i full gang med registrering.

Gypsy cob'en i resten av verden

 

Det er ikke bare vi i Norge som har fått øynene opp for denne rasen. Danskene og Svenskene har mange hester, og etablerte foreninger for rasen. Tyskland og Holland er vel de landene der det er størst aktivitet, og mange hester. De har flere registre for rasen.

 

Ellers er det er voksende interesse for gypsy cob'en i resten av Europa også.

 

I USA finnes det også endel gypsy cob. Der borte er prisen på dem skyhøye. Over 500 000,- nkr. for en hest!! Dette gjelder også for en god gypsy cob i Stor-Britannia. Kjøper du hest fra en sigøyner-oppdretter må du regne med å betale over 100 000,- nkr for en hest av god kvalitet.

Bruksområde

 

Gypsy cob'en ble avlet fram til å være en trygg og sterk kjørehest. De tyngste typene ble brukt til å trekke de tunge husvognene. De lettere typene ble mest brukt til å trekke mannens vogn, som reiste i forveien for husvognen for å handle osv. Altså en raskere hest. Samtidig ble hestene brukt til ridning, på ettermiddager og kvelder, av barna i familiene. Travløp var også vanlig på kveldstid.

 

I dag brukes Gypsy Cob verden over som en familie/allroundhest. Den er en utmerket turhest, kløvhest, westernhest, super kjørehest og gjør seg også bra på dressurbanen og lette sprangbaner. Den er også mye brukt i terapiridning

 

Nestibulum lareo

Registrering av Gypsy Cob i Norge

Norsk Gypsy Cob Forening er den offisielt godkjente avlsorganisasjonen av Gypsy cob i Norge. Norsk Gypsy Cob Forening har i samarbeid med Norsk Hestesenter utarbeidet en avlsplan som ble godkjent for første gang 8. november 2006.

 

NORSKE HESTER

Avkom av godkjent hoppe med rødt pass og hingst med rødt pass kan automatisk bli registrert med rødt pass hvis hingsten har vært vist til helseundersøkelse og er fri for diskvalifiserende lidelser.

Hoppa må være typegodkjent før bedekningen finner sted, hvis ikke må avkom vises til typegodkjenning og får ikke kjent mor i stammen, det samme gjelder for far.

 

IMPORT AV HEST OG MODERLIVSIMPORT

Hest av rasen eller moderlivsimport kan registreres som Gypsy Cob dersom hesten selv eller foreldrene ved moderlivsimport er registrert i ett av forbundene listet i appendix 1 (se avlsplanen), ellers må hesten eller avkommet stille til typegodkjenning for å bli registrert i Norsk Gybsy Cob fornings stambok med rødt pass.

 

Importerte hester som er registrerte i følgende forbund kan registreres rett inn i stamboken til NGCF i Norge: (et lite forbehold om ICS-Nederland; er ikke hesten født i Nederland ønsker NHS å forbeholde seg retten til å sjekke ut nærmere hvos hesten kommer fra og registreringsbetingelser i det landet hesten er født).

 

Denne listen gjelder altså ikke norskfødte hester.

 

1. Traditional Gypsy Cob Association - TGCA (UK) http://www.tgca.co.uk/

2. Gypsy Horse Association – GHA (USA) http://www.gypsyhorseassociation.org/ (bare de som er purebred registrert, ikke cross eller drumhorse)

3. Gypsy Cob Register – GCR (UK) http://www.gypsycobregister.com/

4. Dans Tinker Forening http://www.dansktinkerforening.dk/velkommen

5. Svenska Tinkerhästsellskapet http://www.svenskatinker.se/

6. Nederlands Stamboek voor Tinkers http://www.nsvt.eu/

7. Irish cob society LTD og alle deres underavdelinger (ikke cross eller partbred) http://irishcobsocietyltd.webs.com/

a. ICS Denmark http://www.irishcobsociety.dk/

b. Suomen Irlannincobyhdistys-FSICry www.irlannincobyhdistys.kotisivukone.com

c. France Irish Cob http://www.irishcob-fr.org/

d. ICS Czech republikk http://www.icscr.cz/

e. ICS Sveits http://www.irishcob.ch/

f. ICS Sverige http://www.irishcobsociety.se/index.php?sida=startsidan

8. Tinker horse and Irish cob Society - THAICS (D) http://www.thaics.de/

(9. ICS Nederland http://ics-nederland.com/index.php/nl/ og deres underavdelinger (ikke cross)

a. http://www.irishcob.cz/ (Czech republikk))

10. Gypsy Vanner Horse Society – GVHS (USA) http://vanners.org/

a. The Canadian Gypsy Vanner Horse Club http://www.canadiangypsyvannerhorseclub.com/

 

Ingen norskfødte av rasen skal registreres fra andre forbund enn NGCF. Denne listen gjelder importerte hester av rasen som kan vise til tollpapirer fra ovennevnte forbund.

 

Dersom noe skulle være uklart ta kontakt med Norsk Gypsy Cob Forening eller Norsk Hestesenter.